Kontakt

© 2023 av Hans Christian Tungesvik. Produsert ved hjelp av Wix.com

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Stravalogo
  • Black YouTube Icon

Fredtunveien 40B

1386 Asker

​​

Tel: +47 93 61 69 40

hctungesvik@gmail.com

IRONMAN Barcelona 2018 | Race Report

October 11, 2018

 

 

IRONMAN Barcelona ble avslutningen på min første sesong som profesjonell triatlet. Det ble på mange måter et veldig passende punktum på en premieresesong – en solid prestasjon som bekrefter en positiv utvikling, og som samtidig gir meg motivasjon for veien videre fordi jeg vet jeg har mer inne. Akkurat det jeg trenger for å gjøre jobben gjennom vinteren for å være enda bedre rustet for å kjempe helt i toppen til neste år.

 

 

 

Jeg hadde allerede før sesongen startet bestemt meg for å kjøre to fulldistanser i sesongen 2018; en på forsommeren (Haugesund), og en på høsten. Jeg var lenge usikker på hvilken høstkonkurranse jeg skulle velge, men bestemte meg i august for å gå for Barcelona. Jeg valgte denne primært fordi jeg hadde lyst til å kjøre en rask løype. Jeg mente selv at jeg på en dag med 100% fullklaff kunne utfordre den norske rekorden på IM-distansen til Gudmund Snilstveit på 8:26,20. Dette var også et veldig konkret mål som var motiverende å jobbe mot, mot slutten av en lang sesong. Min norske proff-kollega Allan Hovda stilte også til start, og hadde samme mål som meg. Dermed var vi to som gjorde et seriøst forsøk på ny norsk rekord. En av oss måtte da kunne klare det...? Personlig hadde jeg gitt meg selv følgende tidsbudsjett:

 

Svøm: 53min

T1: 2:30min

Sykkel: 4:32t

T2: 1:30min

Løp: 2:57t

Totalt: 8:26,00

 

SVØM - 53:30

Med 60 profesjonelle herrer på start, strandstart rett ut i Middelhavet, og røff sjø på konkurransedagen, var jeg forberedt på en real vaskemaskinopplevelse de første 200m. Jeg har i løpet av min første proffsesong fått erfare at de første 4min er alfa og omega – det er her man må prøve å komme seg med i en så god gruppe som overhodet mulig, for å få litt drahjelp gjennom svømmedelen. Jeg ga full gass i, over og gjennom bølgene frem til første bøye, og synes jeg kom godt i gang. Jeg fant meg etterhvert til rette i en gruppe på 6-8 svømmere, og ble liggende her gjennom hele svømmeetappen. Det føltes nærmest perfekt, ettersom farten kjentes solid, flyten var brukbar på tross av mye bølger, og jeg hele veien hadde bein å ligge på.

 

Jeg så på klokka halvveis at jeg lå helt på skjema til 53min. Vi hadde riktignok hatt bølgene med oss hele veien utover, og skulle nå ta fatt på den lange veien hjem mot bølgene, hvor jeg regnet med at farten ville dabbe noe av. Jeg var derfor veldig overrasket og fornøyd da kom meg opp på land og lap’et klokka på 53:33, om enn med kun 3650m på GPS-en. Perfekt på skjema tidsmessig, og jeg kom opp av vannet med en solid gruppe jeg kunne legge ut på sykkelturen sammen med. God start!

 

 

T1

Ingenting spesielt, alt gikk etter planen. Jeg valgte, i motsetning til de fleste av mine kolleger, å ta på meg sykkelskoene i T1 i stedet for å ha dem stående på sykkelen. Jeg taper noen sekunder i selve skiftesonen, men føler jeg tjener det inn med renter når vi kommer i gang med syklingen og jeg slipper å surre med å få føttene inn i skoene i fart, og fare for uhell og krasj. 2:28 i T1 var helt etter planen. 

 

SYKKEL - 4:39

Jeg kom meg ut på sykkeldelen i nærheten av 7-8 andre syklister, og hadde planlagt å finne meg til rette i køen den første delen for å kjenne på farten og nivået. Kropp og bein kjentes bra fra start, og jeg hadde ingen problemer med å henge med. Sykkelløypa i Barcelona er to runder á 90km tur/retur, hvor runden stort sett er paddeflat, med unntak av en slak bakke tur/retur på 10km. Jeg visste at jeg måtte holde rett i underkant av 40km/t i snitt for å klare målet på 4:32, og hadde hele tiden dette som referanse under sykkeletappen. Første halvdel av førsterunden føltes veldig kontrollert og lett, hvor vi også hadde vinden i ryggen. På vei hjem igjen mot runding ble farten i feltet skrudd opp, og jeg måtte til tider virkelig krumme nakken for å ikke miste kontakten. 

 

 

Mye har blitt sagt og ment om drafting i triatlon de siste årene, hvor blant annet Ironman Barcelona har blitt nevnt som en av verstingene, med sin flate, raske løype og enorme startfelt på 3400 deltakere. Det var også grunnen til at den nevnte bakken på 5km ble lagt inn som ny av året, i et forsøk på å skape mer vei mellom syklistene. Min opplevelse fra midt i proff-feltet er at de aller fleste er disiplinerte og følger reglene. Det kan skje den beste at man innimellom er uoppmerksom og plutselig havner på 8m, men da slutter man å tråkke eller bremser, og slipper seg ned på 12m igjen. Det er likevel noen som helt tydelig og fullstendig uten skam ligger kontinuerlig på 3-7m når de blir slitne for å spare krefter. Det er rett og slett horribelt å se hvordan de bevisst jukser og ikke engang bryr seg om at deres konkurrenter ser det. Ekstremt frustrerende for alle andre som følger reglene. Det er dessverre lite man får gjort bortsett fra å slenge en spydig kommentar eller tre idet man sykler forbi. I agegroup er drafting utvilsomt et større problem, og jeg så flere store klynger på 20-30 syklister passere i motsatt kjøreretning. Min konklusjonen etter konkurransen i Barcelona er at drafting er en av triatlonidrettens største utfordringer, og at det virkelig må tas på alvor for å sporten skal fortsette å vokse. 20m draftingsone for proffene er et alternativ, noe som hadde vært fullt mulig også i et stort felt som i Barcelona. Det er likevel i agegroup at problemet er desidert størst.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter halvkjørt sykkeldel viste klokka 2:16, altså helt perfekt på mitt eget skjema. Jeg begynte imidlertid å merke kjøret litt, og visste at det ville bli tøft å holde det samme trøkket på sisterunden. Rett etter runding passerte Allan hele gruppa og la seg i front, etter å ha hentet inn 2 minutter på oss siden T1. Jeg bestemte meg for at her skulle jeg henge med så lenge jeg klarte. Farten ble utvilsomt høyere, og Allan virket å ha veldig gode bein. Etter 25km på hans 12-meter, fant jeg ut at eneste fornuftige avgjørelse var å slippe, for å unngå totalsprekk. Allan forsvant sakte men sikkert fra gruppa, og jeg endte opp med å sitte mye i front inn mot T2. Som forventet dabbet farten noe av på sisterunden, men vi hadde heldigvis medvind hjemover, slik at avslutningen ble lettere enn fryktet. Både beina, skrukken og nakken hadde fått nok av sykling etter drøye 4:30 på sykkelsetet, så jeg gledet meg faktisk til å komme i gang med løpingen for å få gjort noe annet. 181,5km på sykkelen i strålende norsk sommervær med tidvis duskregn, 15 grader og lett varierende vind ble unnagjort på 4:39. Med 7min bak skjema, 2-3 av de takket være en noe lang sykkelløype, skjønte jeg at rekorden ville bli tøff. Likevel rimelig godt fornøyd med syklinga og disponeringen. Jeg bommet nok litt på næringsinntaket, noe jeg skulle få merke på løp. 

 

T2

Denne disiplinen er en av mine største styrker i triatlon. Også i dag gikk det unna i teltet! 1:58 og nest beste tid blant proffene lar seg høre. Dessverre vinnes ikke en Ironman-konkurranse i skiftesonen...

 

LØP - 3:03

 

Selv om jeg allerede var 8min bak rekordskjema, var jeg ikke villig til å gi opp drømmen helt enda. Jeg følte meg sprek og offensiv ut på løp, og ville gi det et ærlig forsøk. Rask hoderegning fortalte meg at jeg var nødt til å løpe på omtrent 2:48, noe som tilsvarer 4:00/km i snitt, om jeg skulle kunne true rekorden. Jeg visste det var dumdristig, men den som intet våger osv. Jeg satte cruisekontrollen på den farta. Hvor lenge ville det holde? Svaret viste seg å være 10km. Det var gøy så lenge det varte. Derfra dabbet farten sakte men sikkert av ned mot 4:30, og senere 4:40. 

 

 

Etter én av tre runder, med 26km igjen, føltes det fryktelig langt til mål. Ved halvløpt maraton begynte jeg også virkelig å merke at næringsinntaket ikke hadde vært godt nok mot slutten av syklingen, og at jeg rett og slett var sulten. Lærdommen er at jeg i tillegg til gels på sykkel trenger en bar eller to for å stagge sultfølelsen med noe fast føde. På to drikkestasjoner på rad etter 28 og 32km ble jeg nødt til å gå sakte, hive i meg 2 glass cola, 2 glass energidrikk og 3 bananbiter for å gi kroppen mer bensin. Og det hjalp! De siste 5-6km klarte jeg å øke farten tilbake til 4:15/km. Målet var etterhvert blitt nedjustert til å løpe maratonet på under 3 timer, men jeg skjønte etterhvert at heller ikke dette ville gå. Utslitt og lettet over å være ferdig krysset jeg målbuen på 3:03, noe som resulterte i 22. plass i proffklassen på totaltiden 8:41.

 

 

Totalt sett er jeg fornøyd med gjennomføringen og prestasjonen. Det var ingen rå dag, men de eksepsjonelle dagene får man rett og slett ikke på bestilling. Nok en gang ble dette en bekreftelse på at jeg i løpet av denne sesongen har blitt bedre uke for uke, samtidig som det gav noen viktige lærepenger. Solid pers på Ironman-distansen er også godt å ta med seg inn i arbeidet mot neste sesong. Her jeg i skrivende stund sitter på flyet hjem fra Barcelona er jeg allerede sulten på å begynne jobben mot å ta ytterligere steg mot toppen inn mot neste sesong. Før den tid skal jeg ta meg en (etter min mening) velfortjent sesongpause!

 

Tusen takk til Sindre, Richard, Lars, Steinulf, Sjur og Jon for fantastisk heiing, sekundering og moralsk støtte underveis! Om jeg ikke vant konkurransen, så hadde jeg definitivt det råeste crewet. Utrolig kult at dere tok turen for å følge med, og ekstremt motiverende å se dere så mange ganger ute i løypa.

 

 

Gratulerer til Jesper Svensson, kollega på NextLevelCamp og under coach Frank Jakobsens regime, med en hinsides seier! Det er ikke bare seieren i seg selv som er imponerende, men måten du gjør det på er rett og slett brutal. Ekstremt inspirerende – Kona 2019!

Gratulerer også til Allan Hovda med en kanonsterk prestasjon på 8:28 – veldig surt at rekorden glapp med 2 minutter! Jeg hadde virkelig trua da jeg så deg lett og fin på løpinga. Den hadde du fortjent.

 

Tusen takk også til alle sponsorer og samarbeidspartnere! Dere gir meg muligheten til å legge ned jobben som skal til for å ta stadige steg mot toppen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Featured Posts

Norseman Xtreme Triathlon 2019 | Race Report

August 7, 2019

1/1
Please reload

Recent Posts
Please reload

Archive