Kontakt

© 2023 av Hans Christian Tungesvik. Produsert ved hjelp av Wix.com

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Stravalogo
  • Black YouTube Icon

Fredtunveien 40B

1386 Asker

​​

Tel: +47 93 61 69 40

hctungesvik@gmail.com

IRONMAN Haugesund 2018 | Race Report

 

Tidenes første fulldistanse Ironman i Norge skulle endelig gå av stabelen i Haugesund - og for en dag det ble! Det skulle vise seg å bli en av de råeste opplevelsene jeg har hatt på idrettsbanen. 

 

Min opprinnelige plan var å kjøre Ironman Klagenfurt i Østerrike i stedet for Haugesund, da Haugesund i år ikke hadde proffklasse. Da det etterhvert ble klart at Haugesund ville åpne for en gjesteklasse slik at vi proffer også kunne delta, måtte jeg plutselig tenke meg godt om. Etter en totalvurdering med hensyn til økonomi, opplevelsesaspektet og norske sponsorer ble valget enkelt - Ironman Haugesund ble årets første store mål på fulldistanse! Målet jeg satte meg selv var pallplass. Jeg visste Lars Petter Stormo ville bli en fryktelig sterk konkurrent, i tillegg til at jeg regnet med det ville komme noen sterke utlendinger. 

 

Jeg og Sindre, min lillebror og support i verdensklasse, dro vestover allerede onsdag. Etter en pit stop og overnatting hos farmor i Skånevik kjørte vi de siste timene til Haugesund torsdag formiddag. Vel fremme kjørte jeg en 2t sykkeløkt med noen drag i konkurransefart, før en kort overgangsløp. Vi sjekket inn på hotell Clarion Amanda på Indre Kai, dro på registrering og spiste middag før det var leggetid. Fredagen gikk med til en liten svømmeøkt i Skeisvatnet med en gjeng fra NTNUI før resten av dagen var veldig rolig, inkludert pasta party med Team Pure Science Fuji. Lørdag morgen ble det korte økter på både svøm, sykkel og løp for å holde kroppen igang og bekrefte at alt utstyr fungerte som det skulle. Etter race brief, et lite intervju med TV2 og innsjekk av utstyr var det ingenting annet å gjøre enn å legge beina høyt, spise godt og forberede seg mentalt for morgendagen.

 

 

 

Klokka ringte 05:00, frokosten gikk greit ned, og vi tok buss til startområdet. Været så ut til å bli fantastisk, og stemningen var som vanlig både god og spent før start. Jeg stilte meg opp foran i startfeltet i håp om å henge med de beste. Nervene og pulsen gikk virkelig i taket siste minutt før startskuddet gikk - nå var det endelig klart for å komme igang!

 

 

 

Jeg kom godt ut i begynnelsen av svømmingen, fant en god flyt og plasserte meg på 3.-5. plass i feltet. Etter ca 1300m ble banebredden innsnevret på grunn av hordene av svømmere som kom mot oss i banen ved siden, slik at det plutselig kun var plass til én svømmer i bredden. Her var jeg ukonsentrert og mistet teten med noen meter. Jeg ble heldigvis ikke liggende, og fant meg nye bein å ligge på 20-30m bak teten. Har ble jeg liggende helt til det var 700m igjen, da en av de jeg svømte sammen med bestemte seg for å gjøre et magadrag for å komme seg opp i teten. Jeg hang meg på, og plutselig var vi oppe i tetgruppa. Da jeg kom opp av vannet som nr 4 (bortsett fra en tidligere OL-svømmer på et stafettlag) og så drøyt 53min på klokka ble jeg veldig fornøyd. Utvilsomt min beste svøm noen gang, og jeg var foran skjema! I tillegg var jeg helt i hæla på Lars Petter, noe som var viktig. 

 

 

 

Jeg tok meg tid til å ta på meg sokker i T1, og tok på meg sykkelskoene før jeg gikk på sykkelen. Effektivt og uten problemer. 

 

 

 

Ut på sykkelen fikk jeg teten fra start, men ble fort passert av en finske Juha-Matti Halonen som dunket forbi i en voldsom fart, og med Stormo på hjul. Vi ble liggende i denne rekkefølgen i komfortabelt tempo de første 20km. Da begynte Lars Petter tilsynelatende å kjede seg, og klinte til med et rykk på 1-2min. Jeg var offensiv og fulgte han i håp om at han ville roe seg etterhvert, men han fortsatte å holde et høyt tempo også etter fartsøkningen. Her var det bare å kjøre sitt eget tempo, og han forsvant sakte men sikkert foran med. Finnen så jeg ikke noe til bak. 10km senere passerte plutselig Lars Petter meg bakfra (!?), og jeg skjønte fort at han måtte ha kjørt feil. Han fortsatte likevel upåvirket videre, fikk sakte men sikkert større luke og forsvant. Da var det bare å forberede seg på en ensom sykkeltur de neste 140km. Wattmåleren fortalte meg at jeg hadde åpnet i overkant tøft, men kropp, bein og hode fungerte foreløpig veldig bra, så jeg prøvde å finne en kontrollert og bærekraftig fart. Tilbake i Haugesund etter halvkjørt sykkeldel, skjønte jeg at den siste runden ville bli steintøff. Jeg var allerede ganske sliten, samtidig som jeg visste at andre halvdel var tyngre enn den første. Nå var det virkelig på tide å jobbe mentalt med konsentrasjonen, positiviteten og fokus på næringsinntak. Alt det fantastiske publikumet som hadde trukket ut i løypa med sofaer, traktorer, flagg, kubjeller, kaffe og vafler hjalp selvfølgelig veldig på. Løypa, stemningen, publikumet og været var helt utrolig! De siste 20km på sykkel ble en kamp, jeg hadde nå også blitt tatt igjen av finnen, og vi trillet inn i T2 samtidig etter 5:04 i sykkeltid. Jeg gledet meg veldig til å gjøre noe annet enn å sykle, samtidig som jeg var spent på hvordan løpebeina ville respondere på så hard sykling. 

 

 

 

 

T2 gikk veldig fort og greit - på med sko, noen gels på lomma og startnummer på.

 

Mentalt var jeg veldig offensiv ut på løp, og fokuserte på å gjøre de riktige tingene med tanke på pacing og næring. Jeg fikk høre at jeg var 7min bak Lars Petter, noe jeg syntes var helt OK. Klokka fortalte meg tidlig at farten var veldig bra med tanke på følelsen, og jeg løp kontrollert og fint rundt 4:00-pace. Jeg visste også at det er først etter 25km at forskjellene virkelig viser seg. Etter 11km meldte et velkjent pustefenomen seg, så jeg ble nødt til å stoppe opp for å få pulsen fullstendig ned før jeg kunne fortsette videre. Dette stresset meg da det føltes som at jeg stod der i mange minutter, men klokka fortalte i ettertid at jeg tapte 1:30. Jeg kom meg heldigvis godt igang igjen, og kunne fortsette i tilnærmet lik fart som tidligere. Siden løypa var lagt som en strekning på 5km frem og tilbake var det veldig enkelt å følge med på avstandene fremover og bakover til andre utøvere. Jeg skjønte etterhvert at dette kom til å bli en kamp mellom Lars Petter og meg. Det var nesten komisk å se hvor likt avstanden mellom oss holdt seg hver gang vi passerte hverandre. 6-7min hele veien. Da jeg passerte 30km skjønte jeg at dette kunne bli en totaltid under 9t og et maraton på under 3t, som begge er barrierer jeg har hatt som mål å bryte lenge. Det begynte å bli virkelig hardt mentalt å fortsette kjøret, men det fantastiske publikumet på Indre Kai og heiing fra familie og venner gjorde det umulig å gi seg. Jeg ventet på den beryktede veggen, men den kom aldri. Jeg hadde virkelig en helt utrolig god dag. Beina var til og med villige til å øke farten litt de siste 5km, og det var en vanvittig følelse å skjønne at begge tidsmålene ville gå! Siste runde på Indre Kai var, som alltid, ren lykkerus. Helt rått å løpe i mål som nr 2 til de legendariske ordene «You are an IRONMAN», for første gang i Norge. Gåsehud! 2:53 på løp, riktignok i en løype som var ca 1,5km for kort, var bedre enn jeg turte å drømme om.

 

 

 

Dette var en fantastisk dag på alle måter. Dagsformen var upåklagelig, og spesielt svøm og løp er virkelig prestasjoner jeg er stolt av. Det var på tide at jeg kom meg under 9t, og det finnes ikke noe bedre sted å kjøre 8:54 enn på hjemmebane i en utfordrende løype. I tillegg bidro været, løypa, publikum og frivillige til at dette ble en triatlonfest uten sidestykke. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å delta. Dette er en dag jeg vil huske lenge!

 

Gratulerer til Lars Petter Stormo med et kanonløp og en tidenes første Ironman-seier i Norge! Og gratulerer til alle andre som kom seg gjennom en lang og tøff dag på Haugalandet, og til slutt fikk høre de fire magiske ordene på vei opp den røde løperen. 

 

 

Det er mange som fortjener en stor takk etter en fantastisk dag:

  • Familien, med lillebror Sindre i spissen, som alltid støtter opp om denne sære livsstilen.

  • Coach Frank som har troen på meg og hjelper meg med et fornuftig og langsiktig treningsopplegg.

  • Arrangør, publikum og frivillige i Haugesund som gjorde dette til en festdag uten sidestykke!

  • Sponsorer og samarbeidspartnere som gir meg muligheten til å satse for fullt, forfølge drømmene mine, og hjelper meg mot mine mål.

  • Alle andre venner, bekjente og treningskamerater som kommer med hyggelige meldinger og gratulasjoner.

 

TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!

 

Ta en titt på Sindre sin film fra forberedelsene og konkurransen for å få et innblikk fra innsiden i hvordan en slik konkurranse foregår:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Featured Posts

Norseman Xtreme Triathlon 2019 | Race Report

August 7, 2019

1/1
Please reload

Recent Posts