Kontakt

© 2023 av Hans Christian Tungesvik. Produsert ved hjelp av Wix.com

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Stravalogo
  • Black YouTube Icon

Fredtunveien 40B

1386 Asker

​​

Tel: +47 93 61 69 40

hctungesvik@gmail.com

IRONMAN World Championship 2016 | Race Report

September 16, 2017

FORBEREDELSER

Jeg ankom Kailua-Kona, Hawaii torsdag kveld, 9 dager før konkurransen. Med såpass mange dager hadde jeg god tid til å snu døgnet 12 timer fra norsk tid, akklimatisere meg, samt å få noen gode kvalitetsøkter i varmen for å være optimalt forberedt til konkurransen. Før sesongen startet hadde jeg satt meg et mål om å kvalifisere meg til Hawaii under IM Nice, og videre satte jeg meg et offensivt mål om å bli topp 5 i klassen M18-24 på Kona. Under IM Nice hadde jeg en god dag og marginene på min side, og vant klassen (og klassens eneste VM-billett) med 43 sekunders margin. Utrolig kult å igjen få muligheten til å stille til start på Hawaii! I år skulle jeg virkelig gå ”all in” og se hva det kunne holde til.

 

Etter litt research på tidligere års resultater fant jeg ut at en tid på 9:45 ville være i nærheten av 5. plass i klassen, så jeg siktet meg derfor inn på dette. 1:00 på svøm, 5:10 på sykkel, 3:25 på løp, 6min i T1/T2 ville gi meg 4min sikkerhetsmargin på målet om 9:45. Disse tidene ble planen for konkurransen. I tillegg har jeg lært i løpet av de siste årene at det å kjøre med kontroll og være konservativ med kreftene virkelig kommer meg til gode mot slutten. Derfor var planen å hele veien kjøre med kontroll på sykkel, og spesielt rolig de siste 20km for å ha gode bein å løpe med. Jeg gledet meg og følte meg definitivt klar, men var ikke 100% sikker på formen.

 

SVØM

 

 

Opp av vannet etter 58min.

 

 

                       

T1

Jeg svømte med en swim skin over tridrakta, slik at jeg i T1 måtte tre på meg overkroppen av triatlondrakta. Da jeg gjorde dette, revnet glidelåsen på drakta nederst! Potensielt krise, men jeg fikk heldigvis fikset det raskt og slapp å sykle med drakta som et seil. 3:50 i T1 med litt problemer var helt greit.

 

SYKKEL

Ut på sykkel var jeg som vanlig veldig ivrig, og jagde hele tiden for å ta igjen folk i de første tekniske 10km. Så bar det ut på Queen K Highway nordover i retning vendepunkt på Hawi, og jeg kunne roe ned og fant fort flyten. Også her merket jeg tidlig at beina var gode, og at det var relativt lett å ligge på mine planlagte 230W. Noe av utfordringen, i år som i fjor, var å unngå drafting på sykkel. Med så mange utøvere på omtrent samme nivå er det i teorien ikke plass til alle med 10m mellomrom på veien. Det gikk heldigvis greit det også, og feltet ble strukket ut etterhvert som løpet satte seg.

 

 

Leker aero i motvinden på vei mot T2.

 

Med så gode bein hadde jeg bra med overskudd til å fokusere på å drikke, spise og kjøle ned kroppen så ofte som mulig. Sterk vind er også et velkjent fenomen på Hawaii, så også i år. Den kom både bakfra, fra siden og mot underveis i løpet, men i sum mener jeg vindforholdene var relativt gode. De siste 3 milene fikk vi vinden rett i ansiktet, og det gikk veldig sakte. Her tror jeg gjorde dagens smarteste trekk. Selv om det allerede gikk sakte i motvinden, valgte jeg å holde meg til planen om å kjøre veldig rolig siste 20km. Her ble jeg passert av mange, men klarte på merkelig vis å ikke la meg stresse, men holde meg til planen. Det skulle vise seg å være bli lønnsomt. 5:05 på sykkel uten å kjøre for hardt var jeg veldig fornøyd med, og alt gikk etter planen. Her fikk jeg høre fra supporten at jeg lå som nummer 8 i klassen.

 

T2 gikk raskt og knirkefritt på 2:30, og jeg stakk ut på løp ved godt mot.

 

 

LØP

Planen var å legge seg på 4:30/km langs flate, lettløpte Ali’i Drive de første 15km. Videre ut på de siste 25km langs Queen K håpet jeg å holde kilometertidene stort sett under 5:00/km, slik at jeg kunne ende på 3:25 totalt på løp. Ut fra T2 responderte beina tidlig veldig bra, og det føltes uproblematisk å holde planlagt fart. Og når familien står langs løypa og sekunderer og heier, har jeg strengt tatt ikke noe valg; det er bare å holde beina gående. Supportteamet ga meg hele tiden meldinger om at jeg klatret på listene, og etter 9km fikk jeg høre at jeg lå på 3. plass i klassen. Første 15km gikk på 4:25/km i snitt. Dette gikk virkelig over all forventning, og jeg koste meg faktisk der ute! Fokuset lå fortsatt på topp 5, og for å klare det var jeg veldig påpasselig med å drikke mye og putte is i drakta på hver stasjon for å unngå å møte veggen. Etter 22km registrerte jeg at jeg tok igjen nok en i min aldersgruppe, og jeg lå nå som nummer to. Jeg trodde ikke helt på det selv, så jeg fortsatte bare å male jevnt og trutt. Det ble unektelig tyngre og tyngre, og varmen sugde kreftene ut av meg, men den berømte smellen kom aldri. Den lange veien hjem fra Energy Lab, 12km langs motorveien, gikk fryktelig sakte. Men med fokus på en kilometer av gangen var det plutselig ikke så langt igjen. Med 6km til mål stod lillebror Sindre og sekunderte. Han kunne fortelle at jeg ledet(i) klassen, uten at jeg helt trodde på han. Men for en vitamininnsprøytning! Da var det bare å mobilisere de siste kreftene, og male på helt til mål. De siste 2 lettløpte kilometrene klarte jeg endelig å nyte følelsen av å ha lyktes. Det var helt magisk å løpe inn på teppet, se supporten langs oppløpet, og krysse målstreken vel vitende om at jeg hadde vunnet klassen

 

25km til mål, men godfølelsen er på plass!

 

Alltid like deilig å få det bekreftet: "You are an Ironman!"

 

 

OPPSUMMERING

Med en løpstid på 3:17 og totaltid på 9:27 ble det også personlig rekord på full IM-distanse, i tillegg til en forbedring med 1 time fra i fjor på Hawaii. Rett og slett et perfekt løp, og mye bedre enn jeg kunne drømme om. Oppsummert tror jeg at dette gikk så bra fordi jeg hadde en veldig god plan, og at jeg for en gangs skyld klarte å følge den til punkt og prikke. I tillegg har oppladningen helt tydelig vært bra, for dagsformen var rå!

 

 

Kuleste premieutdelingen jeg har vært på!

 

 

Oppholdet på Hawaii har igjen vært helt fantastisk. Utrolig gøy å være i byen og kjenne på stemningen i dagene før konkurransen, og gjøre sine siste forberedelser mens man møter på navn som Jan Frodeno (herrevinner 2016) og Miranda Carfrae (2. dame 2016) i samme ærend. Arrangementet er utrolig svært, og gjennomproft på alle måter, med happenings hver dag hele uka gjennom. Og ferien i etterkant kan vel kun beskrives som eventyrlig.

 

Tusen takk til supportteamet som sørget for helt nødvendig støtte og heiing underveis. Og tusen takk for alle meldinger og gratulasjon i etterkant, det settes enormt stor pris på! Den aller største takken går til Henriette som hjelper meg med treningsprogram og støtter meg i treningen og hverdagen året rundt, og som jeg er helt avhengig av for å kunne holde på som jeg gjør. Jeg hadde helt enkelt ikke vært i nærheten av å kunne gjøre dette uten deg. Tusen takk!

 

 

Godt fornøyd team!

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Featured Posts

Norseman Xtreme Triathlon 2019 | Race Report

August 7, 2019

1/1
Please reload

Recent Posts
Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square